mandag 27. september 2010

Jeg har elsket deg så lenge


ved Eli
Jeg har elsket deg så lenge,er en merkelig tittel på en film.
Dette er ingen klassisk kjærlighetsfilm, men handler mest om kjærlighet mellom to søstre.
Lea er den etablerte søsteren med pen fransk mann,  to døtre, en stum svigerfar, og en husholderske.
Inn i dette miljøet kommer Juliette, og filmen åpner med Juliette som venter på søsteren. Juliette er mager og voksaktig blek, og sier lite.
Nå skal hun bo hos søsteren. De to døtrene er glade  for å få en tante i huset, og Lea elsker søsteren uten noe forbehold. Mannen hennes er mer skeptisk.
Juliette fyller rommene hun er i uten egentlig å si eller gjøre så mye ut av seg. Hun snakker til den stumme bestefaren, og etterhvert også med barna i huset. Hvor har hun vært før, kommer hun også fra Vietnam, som begge de to gjør?
Femten år bak murer var straffen Juliette fikk for sin forbrytelse. En forbrytelse som vi ikke vet noe om. En forbrytelse som gjorde at foreldrene  til Juliette og Lea brøt all forbindelse med datteren. Om at de nektet Lea å besøke søsteren. I alle årene.



Juliette utstråler kulde og avstand, og intelligent varme.
 Hun kom  rett fra fengselet den dagen hun kom til søsteren og familien,  I fengselet ble hun en ikke-person, og  ingen besøkte henne noen gang der.

Filmen handler om store følelser, uten å bade i følelsene. Den antyder i stedet for å blottlegge.  Og den har en historie som noen må fortelle.

mandag 20. september 2010

Venus

ved hallgjerd

Filmen skildrer et Londonmiljø, og vi blir kjent med tre aldrende mannlige skuespillere. De møtes daglig på stamkafeen sin, mimrer, fleiper, det er mye humor og humør, men også melankoli og vemod.  De tar fram pilleeskene sine og lurer på hvilke piller som er best for dem i dag. Disse karene kan være rundt 80. En dag dukker Jessie opp, Ians 19 år gamle grandniese. Hun skal passe på sin gamle "onkel." Han er svært misfornøyd med den unge jenta, som er umotivert, ukultivert og frekk i kjeften. Bent ut udugelig etter hans oppfatning.  Mot slutten av filmen sier han at han ikke lenger er sint på henne. "Jeg var ikke klar for en som henne."
Maurice (Peter O'Toole) får sansen for den unge jenta, og  det utvikler seg gradvis et forhold mellom disse to, som blir noe mer enn vennskap. Den gamle bohemen går igang med et slags erobringsforsøk av den småsexy ungjenta.
Venus handler også om anerkjennelse, om det å bli sett. Filmen handler om å bety noe for noen, om grunner for å fortsette å leve, og om sorg over det som er gått tapt.
Dette er en film som forteller mye om det å bli gammel, om et levd liv, men også mye om tanker, holdninger og følelser til ei ungjente i starten av hennes liv.
Venus er en charmerende, annerledes fortelling om vennskap, kjærlighet og alderdom. Filmen er breddfull av følelser, humor, sinne og ergrelser.

"Morsom og gripende." THE GUARDIEN
"Romantisk underverk. For en feststund." BERGENS TIDENDE

Filmen står i hylla

mandag 13. september 2010

Graverens datter

ved Eli
"Hun hatet den sure lukten av munnen hans. Fjeset som var som en
kokt, sprukken tomat. Hun hadde sett det fjeset eksplodere i blod, brusk, hjernemasse.Hun hadde tørket det fjeset av de nakne armene sine. Hun hadde tørket det fjeset av sitt eget, for faen! Hun hadde plukket det fjeset ut av håret sitt. For ti år siden." 

Dette er en del av prologen i  boka, Graverens datter, som er skrevet av  den amerikanske forfatteren Joyce Carol Oates.  Det er fortellingen  om  familien Schwart som reiser fra Tyskland i 1936 og til havna i New York, hvor datteren Rebecca blir født. Den sure munnen er farens sure munn. Han har vært død i ti år, og det er Rebeccas følelser for faren som blir beskrevet av henne.
Familien regnes som en del av middelklassen i Tyskland, men synker helt til bunns  i Amerika. I Tyskland var faren mattelærer, nå blir han graver på den jødiske kirkegården. Det blir et usselt liv fylt av forakt for det meste. Barn og kone blir nektet å snakke tysk og den jødiske identiteten må skjules. Ingen skal vite noe om hvem de er.
 Det ender i alkoholisme og tyranni, hvor til slutt hele familielivet blir en katastrofe.
Så starter flykten til Rebecca. Hun flykter med en sønn hun har fått sammen med Niles Tignor.Han vil ha tak i henne og sannsynligvis straffe henne for flukten. Hun flykter igjen, og skifter hele tiden identitet ved å skifte farge på håret, forskjellig sminke, og ved å endre bevegelse og stemme.. Angsten for å bli gjenkjent, og for å møte Tignor ligger som en klump i magen hele tiden. Men hun klarer å skape en helt ny historie til sønnen og seg selv.
Boka er tjukk, men kanskje tjukk og god.
En regnfull søndag kanskje, vil passe for litt lesing.
Den står i hylla på biblioteket.


fredag 3. september 2010

Upperdog


ved hallgjerd

Under Amandapris-utdelingen ble filmen Upperdog tildelt fem Amandapriser. Beste norske film, beste regi til Sara Johnsen, beste kvinnelige hovedrolle til Agnieszka Grochowska, beste klipp til Zaklina Stojcevska og beste foto til John Andreas Andersen.
Upperdog handler  om identitet, om å finne sine røtter.Vi møter fire unge voksne med tilnærmet like hovedroller. Disse fire menneskeskjebnene veves sammen, og det blir en innviklet vev.
Per, bygdegutt, soldaten fra Afghanistan, som skyter og dreper en far mens barna ser på. Han frikjennes av domstolen, men bildene/marerittene forfølger ham. Yanne og Axel er  adoptivbarn fra Vietnam, halvsøsken. Deres veier skilles når de lander i Norge. Polske Maria er ansatt i restauranten til Yanne, og har en ekstrajobb hos familien til Axel. Maria har sett et bilde i leiligheten til Yanne fra dagen hun lander i Norge, to barn og to adoptivmødre. Hjemme hos Axel henger det et bilde av samme hendelsen, men der er Yanne og hennes adoptivmor fjernet.
Maria skjønner at Axel er Yannes bror.
Dette er rammene i filmen. Her blir det mange tråder å rydde opp i. Upperdog handler om store spørsmål forankret i mellommenneskelige og globale konflikter.
Upperdog er Sara Johansens andre film.  Hun er en særegen filmskaper med  et personlig og sterkt filmspråk.
Filmen er nominert som norsk kandidat til Nordisk Råds filmpris i 2010.

Dette er en engasjerende film, som tar opp svært aktuelle temaer. Personenene er troverdige, og kryper under huden din. Flott fotografering.
"En av tiårets suverent beste filmer." Filmmagasinet, med terningkast 6.

Vi har filmen på biblioteket