søndag 28. november 2010

Paris

En film av Cedric Klapisch

ved hallgjerd

Pierre er en profesjonell cabaretdanser. Så får han beskjed om at han har en alvorlig hjertelidelse. Han venter på å få  hjertetransplantasjon, men han vet ikke om det kan redde livet hans.
Pierre forteller ikke sine foreldre at han er syk. Søstera Elise, skilt og med tre barn, får vite det. Hun tar permisjon fra jobben sin, og hun og barna flytter inn hos Pierre for å være sammen med ham. Pierre bruker ventetiden til å betrakte verden fra balkongen sin. Der kan han følge med på livet på gata i Paris.
Dette er hovedhistorien, men filmen inneholder flere historier. Vi blir kjent med ulike mennesker, som brødrene Roland, og Philippe, historieprofessoren og  arkitekten. Philippe er gift, og blir far i løpet av filmen. Broren er alene, han er litt underlig. Han foreleser ved Sorbonne, og får det for seg at en av studentene, ei nydelig studine er interessert i han. Han kunne kanskje vært faren hennes. Han sender SMS-er til henne, og det utvikler seg til å overskride noen grenser. Vi møter studenten Laetitie, som studerer ved Sorbonne. Hun jobber i det lokale bakeriet for å tjene litt ekstra. Hun har afrikansk bakgrunn.
Nesten daglig er Elise på det lokale markedet. Også der blir vi kjent med menneskene bak disken. Slik veves alle trådene sammen.

Både Pierre og Elise får tid til å reflektere over livene sine. Som søsken kommer de nært hverandre i ventetida.
Filmen slutter med at Pierre reiser til hospitalet. Elise får ikke være med. Blir hjertetransplantasjonen vellykket?

Filmen har fått strålende kritikker. "Sterk film om livet og kjærligheten." "Fengslende om livsglede." "En livsbekreftende film om å elske og å bli elsket."

Vi har filmen på hylla.

tirsdag 16. november 2010


ved Eli

"Jag behöver busschauffören" er tittelen på en liten diktbok av den finsk-svenske poeten og fortelleren Solja Krapu. Hun er født i Finland 1960, men er nå bosatt i Sverige. Solja Krapu har utgitt barnebøker, dikt og en roman, "Mogen för skrubben", Hun har også deltatt i antologier, og ellers betegner hun seg selv som en scenepoet som ønsker å ta med tilhøreren på en reise.
Hun dro igang Poetry Slam i Umeå, og har vunnet det svenske mesterskapet i poesi to ganger. Hun opptrer på mange forskjellige arenaer, og reiser rundt i alle mulige miljøer for å lese høyt.
Poetry slam er poesi som framføres på en scene. Teksten skal være orginal, og fremførelsen skal ikke vare mer enn 3 minutter.


Solja Krapu er vel det en kan kalle en scenepoet, og formidler både fortellinger og poesi.
Jag behöver  busschauffören innholder hverdagstekster  om alt fra det  ikke å kunne bestemme seg for noe å kjøpe på Åhlens før det ble for sent, til å lengte tilbake til mannen som hun nesten hatet, men hvor hun savnet O' boyen  hans ved frokostbordet som alltid skvalpet over. Titteldiktet om bussjåføren som hun behøver, og som venter på henne som alltid er sent ute, til bussjåførens hustru som løper over til neste port for å låne egg og sojasaus som hun gjør ofte.
Det er fine dikt, morsomme, og bra å lese høyt. Kort og godt.
Boka står i hylla her på biblioteket.

tirsdag 9. november 2010

Snakk til meg - Vigdis Hjort


ved hallgjerd

Ingeborg er en middelaldrende bibliotekar fra en norsk småby. Hun er enke, og sønnen som har flyttet til Stockholm for å studere, tar ikke kontakt. Forholdet til sønnen er dårlig, og han kommer ikke hjem til jul. Da bestiller Ingeborg billett til Cuba, og tar et tre ukers ferieopphold.
Ingeborg rives med av stemningen, annerledeslandet, og forelsker seg. Enriqu er en del yngre enn Ingeborg. Han er utdannet jurist med internasjonal rett som spesialområde. Som så mange andre velutdannede cubanere jobber han med noe helt annet enn det han er utdannet for. Han er musiker, og spiller på hotellet der Ingeborg bor. De er et umake par. Han er svart og fattig, hun er "rik," hvit og ensom.
Ingeborg møter den fattige familien til Enriqu, og opplever mye varme, omsorg, nærhet og frodighet. Ingeborg ønsker at han skal komme til Norge, først på besøk, så kanskje permanent. Da begynner kampen mot byråkratiet. Hun setter alt inn på å få Enriqu til Norge, på å vinne over politiet og UDI.
Klarer hun å vinne over seg selv? Innerst inne skammer hun seg over ikke å ha kontakt med sønnen  sin. Hva har hun gjort feil som mor? Hvordan ender dette?
Snakk til meg er en politisk roman, men også en undersøkende roman, som handler om å justere kurs midt i livet.  Den tar opp den skjøre balansen mellom mennesker. Motsetningene mellom Ingeborg og Enriqu, Norge og Cuba blir veldig tydelige.
Boka er skrevet med driv og rytme  i et svært presist språk.

Anbefales. Vi har boka.

torsdag 4. november 2010

Regines bok

ved hallgjerd

 Regines blogg er blitt bok.
"Jeg har en drøm om at denne bloggen skal bli gitt ut som bok," skrev kreftsyke Regine på den populære bloggen sin fire uker før hun døde.

17 år gammel fikk Regine diagnosen leukemi. Et par måneder senere begynte hun å dele tanker og følelser på bloggen sin "Face your Fear." Over 100.000 fulgte kampen hennes mot kreften, og via bloggen ble det samlet inn penger til kreftforskningen.

Resultatet av bloggen er en reflektert og omtenksom bok om liv og død, om vennskap og kjærlighet. Den handler mye om hvordan møte sin egen frykt, frykten for å dø. "Alt jeg vil er å leve, men det kan jeg ikke," skrev Regine fire uker før hun døde.
Regine var en talentfull skribent, og fotograf. "Regines bok" er 18-åringesn egen historie slik man kjenner den fra bloggen, samt tekster som ikke er publisert tidligere. I tillegg inneholder boka et utvalg bilder, og kommentarer fra leserne samt minneord fra de nærmeste.
Deler av bokinntektene skal gå til Regines støttekonto, som støtter kreftforskning i forskjellige former.

Boka er engasjerende, sterk og varm.

Vi har flere eksemplarer på biblioteket.