Ned til hundene

ved hallgjerd

Helle Helle er en av de betydeligste yngre danske forfattere. Hun har skrevet kortprosasamlinger, noveller og romaner, og har mottatt prestisjefulle litteraturpriser.
Dette er en roman om såkaldte alminnelige mennesker, som vi gjerne tror lever et innholdsløst liv. Slik fortoner det seg fra utsiden.
Leseren blir kjent med et veldig lite samfunn, der det bare bor noen ganske få mennesker. Forfatteren Bente som bor i byen, bryter med sin legeektemann, setter seg på en buss og vil reise fra alt . "Jeg leter etter et sted for å gråte," sier Bente etter bruddet. Skrivinga hennes lykkes heller ikke så godt for tiden.

 

Så går hun av bussen et sted, og tror det skal komme en annen buss for å ta henne videre. Den bussen kommer først neste dag, noe

kjærestene Putte og John vet. De har observert denne personen som står ute og venter forgjeves. De inviterer henne inn i hjemmet sitt, tar henne inn i varmen.
Etterhvert blir vi kjent med de personene som bor i grenda, de er avhengige av hverandre, hjelper hverandre, og viser omsorg.
Når vi kommer under huden på de ulike personenene, viser det seg at alle har sine historier som det er vanskelig å snakke om. Alt virket så harmonisk, men det er mye smerte under idyllen. Bente tar oss også med tilbake til livet sammen med legen, så vi får litt innblikk i det forholdet.

Tittelen på romanen henviser til alminnelige, konkrete dagligdagse handlinger, en funksjon i tilværelsen. Hundeeieren var på sykehus, og var avhengig at at naboene organiserte seg hver dag så hundene fikk mat og ble luftet.
Bente registrerer, iaktar og observerer. Hun fortolker ikke. Dette er ikke ei bok med store fakter, formspråket er minimalistisk.

God bok.

Norden

I  2009 feiret Foreningen Norden 90 år. Det nordiske samarbeidet er et av verdens mest omfattende regionale samarbeid, og omfatter Danmark, Norge, Sverige Finland, Island, samt Færøyene, Grønland og Åland.  Foreningen er en pådriver for samarbeid av forskjellig slag, og er en viktig partner i internasjonalt og europeisk samarbeid.
Hvert år arrangerer Foreningen Norden en nordisk bibliotekuke i november. Årets tema er Humor i Norden.
Mandag den 14. november var det høytlesing i mange bibliotek over hele norden. Klokka 09.00 startet Morgengry med høytlesing og på kvelden var det Skumringstimen. Det ble lest høyt fra Mustafas kiosk av Jakob Martin Strid, og på kvelden var det også høytlesing fra Mikael Niemi's Populærmusikk fra Vittula.
Høytlesing er noe alle kan delta i, enten ved selv å lese høyt, eller ved å lytte på andre som leser.  På den måten blir det å lese høyt for andre verdsatt og belyst og gir et fellesskap. Hva vil jeg lese høyt?

Kalevala er Finlands store nasjonalepos. Legen  Elias Lønnrot samlet finske folkesagn, og disse sagnene insprerte han til selv å skrive. De ble utgitt i sin helhet i 1849. Men alle finner leser ikke Kalevala, hva gjør de i stedet? De leser  Kalevala för late, av Anders Larsson. Den er på 86 små sider, og passer lett inn i selskapslivet, i alle fall i Finland.

Erlend Loe skriver mye om den merkelige mannen, som ikke helt forstår seg selv og sine omgivelser. mannen som ikke helt passer inn, men bare nesten .  Doppler som reiser fra dette livet til et enklere, kanskje...Hvor en kalv blir hans beste venn.
I Svendsens catering møter vi mannen som er i ferd med å miste kona, de har en  pause i forholdet. Det takler ikke Johannes Svendsen. Han takler heller ikke konas nye jobb, og å få dårlig rykte i cateringbransjen. Han serverer bryllupsgjester  dårlig mat.  Han ribbes nesten for alt., og har problemer med å se sammenhenger i tilværelsen. Likevel, vi liker Johannes Svendsen, på tross av alt  han snubler over.
Predikanten Olof Helemersson sto får en stor vekkelse det indre av Västerbotten på tidlig 50-tall. Han omvender mange, men 5o år senere angrer han denne omvendelsen, og reiser tilbake for å omvende de omvendte. Der konstaterer han at det har storparten allerede gjort. Denne romanen, som på svensk heter Norrlands akvavit, er en fornøyelig fortelling, en fortelling om tro og ikke tro, om brå død, og et rart merkelig brennevin.

Ved Eli

Alene sammen, av Charlotte Glaser Munch

ved hallgjerd

Alene sammen kom ut i 2004, og er en ungdomsroman.
Romanen handler om Kikke og Kira, som begge er 18 år. Handlingen strekker seg over 7 måneder, den tiden de er sammen. Kikke oppdager Kira på en fest, "Jeg har aldri sett noe finere. Hun har et lys rundt seg, et magisk lys som trekker meg nærmere."
Etter dette møtet innleder de et forhold. De opplever en inntens forelskelse, besettende, altoppslukende, med heftige følelser.
Ettersom forelskelsen er så voldsom, skulle en kanskje  tro forholdet var problemfritt, noe det ikke er. Hva binder dem sammen? De er begge russ, vi hører en del om venner og skolemiljøet.
Det er to fortellerstemmer i romanen, Kikke og Kira sin, formen er dagboklignende. De to er svært forskjellige. Hun er verbal, tenkerog grubler mye, matte og naturfag er hennes fag. Kikke er mer konkret og handlingsorientert, trener på helsestudio. Kikke, som heter Enrique og har mor fra Venezuela, elsker salza. Hans framtidsplaner er å studere i Venezuela.
Vi følger Kikke og Kira gjennom oppturer og nedturer, gjennom tvil og mistenksomhet, utroskap og forsoning.
Hvordan går det så med de to unge menneskene? Boka har en åpen slutt, så det er opp til leseren å dikte videre.
Språklig sett er det ei enkel og lettlest bok, og personene er troverdige. Vi har boka.

barndom og oppvekst

                   

 Anna og Live rydder ut av barndommshjemmet etter at begge foreldrene er døde. Minnene banker på, og går tilbake til oppvekst i en bygd , både de lette minnene og de tunge. Minner som ga utrygghet, og ble til spøkelser som fulgte en hele livet.
 Faren har vært død i mange år allerede, og moren døde et år tilbake. Nå skal huset selges, og søstrene fjerner gammelt skrot som kastes på bålet sammen med gamle dagbøker, for alt skal ut. Live finner en liten notisbok som hun skrev i den sommeren hun var 14, men den putter hun tilbake i en skuff, fordi den hører med i det gamle huset.
Denne boka er en fortelling lagt noen tiår tilbake, om oppvekst i en bygd på 60-tallet, og ikke minst det å være  ungdom i samme tid.  Korte kjoler, biler og gutter, og musikk, musikk. Opprør og store drømmer.
Og under alt dette ligger det et mørke som varsler om noe som kan skje. I dette mørke dukker faren opp og er mørket. Og det er angsten for alt hva dette er som skaper skyldfølelse og stor sorg. Den døde faren blir etterhvert tydeligere.
Denne boka er skrevet på et språk hvor hvert ord er meningsbærende.

my sisters keeper

ved hallgjerd

I filmen møter vi en familie på 5, mor, far, storebror og to søstre. Anna er 13 år. Søsteren Kate noen år eldre. Hun har hatt leukemi nesten i hele oppveksten. Anna blir født for å hjelpe  sin dødssyke søster. Ved hjelp av prøverør er hun en perfect match til søsteren, slik at hun kan transplantere organer og blod. Anna tar en "voksen" beslutning når hun er 13 år. Hun engasjerer en advokat, saksøker foreldrene sine for å få bestemme over sin egen kropp, og hun vinner rettsaken. I forkant av denne beslutningen var det planlagt en nyretransplantasjon. Anna tenker mye på konsekvensene det kan få for henne å leve med en nyre. Hun har hatt mange sykehusopphold hele livet for å kunne hjelpe den kreftsyke søsteren. Nå tenker hun framover, og vet at om hun donerer et nyre til søsteren, vil det utsette henne for stor risiko og sette begrensninger i sitt eget liv. Kan noen tvinge henne til det? Det er hennes kropp.
Filmen tar opp et svært alvorlig tema. Likevel er ikke handlingen bare trist.
Vi får mange tilbakeblikk, og ser at familien har hatt mange fine fellesopplevelser. Filmen er full av morsomme episoder.De er glade i hverandre, men problemene og utfordringene setter forholdet på prøve. Mora konsentrerer seg så mye om den kreftsyke datteren, at hun tidvis overser de to andre barna. Vi får innblikk i alle familiemedlemmenes ulike meninger om Kates sykdom, og hvordan de takler det det på ulike måter. Dette er en familie som stiller opp for hverandre.
Filmen passer for alle aldersgrupper over 11 år. De aller fleste av oss kjenner noen som har  eller har hatt kreft, og dette er en fin film å se sammen med familien.
Det er en film som forklarer mye, og vil trolig skape ettertanke hos alle.

Vi har filmen på hylla

Stormfulle høyder

ved hallgjerd
Romanen Stormfulle høyder kom ut i 1847, og ble ansett for å være for dristig for sin tid. Forfatteren Emilie Brönte vokste opp på en prestegård i en landsby på lyngheiene i Yorkskire. Emilie trivdes best hjemme, og elsket huslige sysler, og satt med sytøyet og bøkene sine. Hun skrev bare en roman, og døde året etter utgivelsen, 30 år gammel. Hvor fikk hun sin innsikt og visdom fra? "Hun blåste ut som et lys, like stillferdig som hun hadde levd." Ettertiden har vist at nettopp denne romanen har blitt en klassiker i verdenslitteraturen. Den har fått lesere fra hele verden til å valfarte til en bortgjemt landsby i Yorkshire for å lete etter vill og nådeløs kjærlighet.

Denne filminnspillingen er fra 2009.
Vi møter Cathy, ei jente fra overklassen, og den "ville" Heathcliff, som hennes far plukket opp på gata i Liverpool, og tok han med seg hjem for å hjelpe ham. Han voks opp sammen med Cathy og hennes søsken, men ble aldri "jevnbyrdig," med dem, til det var klasseforskjellen altfor stor. Heathcliff er stolt, og tåler ikke å bli behandlet som tjener av Cathys bror.
Cathy og Heathcliff blir totalt oppslukt av hverandre, og inngår et slags evig troskapforhold. De ville være hos hverandre i liv og død. Deres kjærlighet er helt besettende, men alliansen er umulig, til det er klasseforskjellen for stor. Cathy gifter seg med naboen, som er et godt parti, og tilhører riktig stand. Giftemålet gjør Heathcliff rasende og sjalu, og han sverger hevn over familiene.
Her er er gode skuespillerprestasjoner. Filmen viser mange typer mellommenneskelige konflikter, og tragediene er mange. Filmen har mange storslåtte landskapsscener fra de engelske lyngheiene, og miljøbeskrivelsene er gode.

Stormfulle høyder er en film spekket av stor dramatikk

Vi har boka og filmen

Rampejenta - av Mario Vargas Llosa

ved hallgjerd

I 2010 fikk Mario Vargas Llosa Nobelprisen i littaratur. Han er Perus mest kjente forfatter. Siden det internasjonale gjennombruddet i 1963, har han vært en av det søramerikanske kontinentets viktigste stemmer. I 1990 stilte han til valg som president i Peru.  Han led valgnederlag, og siden da har han levd i Europa,  i Spania og Frankrike.
Handlingen i Rampejenta starter i Lima på 50-tallet. Unggutten Ricardo forelsker seg hodestups i den 15årige chilenerjenta, som allerede da virket ganske mystisk. Hun avsløres som svindler, hun er fra Peru. Plutselig forsvinner hun. Ricardo utdanner seg til jurist i Peru, snakker engelsk og fransk. Han flytter til Paris, hvor han etterhvert arbeider mest som oversetter for Unesco, og som tolk. Han glemmer aldri Rampejenta, men det blir en frustrerende kjærlighetshistorie. Han er besatt av henne. Fra hun var veldig lita drømte Lily om å komme seg bort fra fattigdommen i Peru,  bli rik og berømt. Hun skyr ingenting for å nå sine mål.
I løpet av handlingen krysser Lily ogRicardo sine veier flere ganger. Hun skifter identitet og nasjonalitet, og hennes mål er stadig å kapre rikere menn. Men blir hun lykkelig? Hun kan virke temmelig kjølig, kynisk og distansert. Det ser ut for at når hun har nedturer mellom menn som har utnyttet henne, er Ricardo god å ha. Hos ham får hun omsorg, kjærlighet og opplever trygghet. I noen korte mellomspill bor de sammen i Paris.
Llosa skriver også samtidshistorie i denne romanen. Han skriver om den politiske utviklingen i Peru i en tidsepoke over 40 år, samtidig som leseren får mye informasjon om forholdene i Paris på 60-tallet, og London på 70-tallet.

Det er mange grunner til å lese denne boka. Vi har flere bøker av Nobelprisvinneren på hylla.

En helt vanlig dag på jobben

ved hallgjerd

Dette er spillefilmen om den vanvittige avsløringen av norsk sladrepresse.

Manus er skrevet av Erlend Loe, fritt etter tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs si bok med samme navn som filmen.

Helt fra Håvard var liten drømte han om å bli journalist. Han ville skrive historier som skulle forandre verden, kanskje avsløre maktmennesker, forsvare den lille mann.

Håvard jobbet i SE og Hør fra 1996-2005, og virkeligheten ble en annen enn drømmen hans. Hans første oppgave ble å grave fram skitne detaljer om kronprinsens nye kjæreste. Mette Marit hadde ei utagerende fortid, hun var alenemor, og hun hadde en far som lett lot seg overtale til å gi bilder og opplysninger for penger.

"Jeg har sett telefonlogger, kredittkortregninger og legejournaler. Jeg har fått bestevenner til å tyste på hverandre. Jeg har splitta familier. Jeg har gjort mye jeg ikke burde ha gjort.... og det for å lage et ukeblad som liksom skal gjøre oss gladere. " sier Håvard Melnæs, journalist.

Filmen avslører et arbeidsmiljø der etikk og moral er frynsete og fraværende. Bestikkelser og skitne knep er dagligdagse. For å komme lengst mulig ned i skitten brukes høyst avskyelige arbeidsmetoder. Det ser ut for at alle mederbeidere kaster alle hemninger, og benytter korrupte metoder, som ikke tåler dagens lys.
Det er en kjennsgjerning at en stor del av befolkningen hevder at de leser dette bladet bare når de er hos lege, tannlege og frisør. Opplagstallene viser at mange av oss kjøper bladet, så det ligger nok mange rundt i de tusen hjem..

Jeg anbefaler absolutt denne filmen, som gir oss et innblikk i råtne arbeidsmetoder og kynisme de fleste av oss tar sterkt avstand fra.

Vi har filmen og boka

LAGT INN AV ELI KL. 06:19

skrevet av Eli

Det er tidlig sommer 1963. To unge menn møtes for første gang. De skal gjete saueflokken på sommerbeitet.  Ennis var forlovet allerede, og trengte penger til hus og hjem. Jack trengte også penger for å leve. De håndhilser inne på det lille støvete kontoret. To unge gutter som  ikke har rukket å fylle 20  ennå. Røffe karer.
Sommerbeitet lå over tregrensen på skogvesenets eiendom oppe på Brokebackfjellet. Det ble kalde netter og varme dager. Lange dager på hesteryggen, og så festmåltid ved  bålet: en boks bønner hver, stekte poteter og en klunk med whisky.
Livet er rått, og vakkert. Fjellene er store og ville, og cowboylivet er fjernt fra idyll. Det er et barskt liv med kjærlighet som verker, og kjærlighet på avveier.

Sommeren tar slutt. Så går fire år. Og Jack kommer på besøk.
Det veit du. Brokeback-fjellet gjorde noe med oss, og det er pokker ikke over ennå. Vi må finne ut hva vi skal gjøre, for helvete.

 Å være homse på 1930-tallet i USA var ikke ufarlig, men kunne utløse et skred av hat og dritt, å kunne rettferdigjøre  voldshandlinger og drap med det man hadde av våpen.
De to fikk bare den ene sommeren på Brokeback-fjellet.

I en bedre verden

ved hallgjerd

Filmen er vinner av Golden Globe 2011, for beste utenlandske film, og fikk Oscarprisen i 2011 for beste fremmedspråklige film.
Handlingen er lagt til en dansk provinsby og en flyktningeleir i Sudan. Anton er lege, og pendler mellom disse miljøene, som representerer  ekstreme kontraster. Han har to små sønner. Legekona Marianne har han  sviktet på grunn av utroskap. Forholdet dem imellom er dårlig. og de prøver å venne seg til et liv uten hverandre.

Antons 12-årige sønn blir mobbet på skolen. En dag begynner en ny gutt, Christian i klassen. Han tar Elias i forsvar, og de utvikler et godt vennskap. Christian har akkurat mista mora si i kreft, og legger verden for hat. Både Cristian og faren har stor sorg og opplever et sterkt savn,  men de klarer ikke å snakke om føleslene sine,  så de får et anstrengt forhold. Guttene, spesielt Christian ønsker å hevne seg på det som er urettferdig.  Hevntanken fører til at de mister kontrollen.
I flyktningeleiren møter Anton en brutal hverdag. Glede og sorg lever tett sammen. Vi opplever en stor barneflokks glede over å få en fotball, samtidig som gravide kvinner kommer til feltsykehuset med oppskåret mage. Flere av kvinnene dør, noen overlever. En dag kommer overgriperen selv, han som utfører disse grusomhetene, til leiren og ber Anton om hjelp for et alvorlig skadet  bein. Da står mennene i leiren rundt Anton og ber om at han ikke må hjelpe den onde høvdingen. "Jeg må det," er Antons svar.
Filmen I en bedre verden er et drama om hevn og pasifisme.

Skuespillerne er svært gode,  og troverdige. De unge guttene imponerer.

"Mesterlig." VG Terningkast 6
"....en filmperle." Dagbladet Terningkast 5

Vi har filmen!

Innsirkling 2

ved hallgjerd

Carl Frode Tillers debutroman Skråninga, 2001, resulterte i flere priser, blant annet Tarjei Vesaas' debutantpris. I 2007 fikk han Brageprisen for sin tredje roman, Innsirkling. I juryens begrunnelse het det blant annet: "Særlig dialogene demonstrerer at han stor innsikt i hvordan mellommenneskelig kommunikasjon fungerer."
I 2010  kom Innsirkling 2, og Tiller er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for 2011.
Hovedpersonen i Innsirklings-trilogien er David, som er ca. 40 år i denne romanen. Han har mistet hukommelsen, og har satt inn en annonse med bilde i avisa. Han etterlyser mennesker som kan hjelpe ham med å finne ut hvem han er. I Innsirkling 2 er det en barndomsvenn, en fra ungdomstida og ei gammel dame som skriver til ham. Hun jobbet som hjelpepleier på Namsos sykehus når han ble født.
David blir på en måte den som binder disse historiene sammen, blir fellesnevneren. Leseren får innsikt i mange familier, delvis gjennom flere generasjoner. Det psykologiske spillet mellom personene er sterkt. Vi blir kjent med rufsete miljøer, noen på kant med loven. Til tider er språkbruken ganske barsk, rene psykologiske krigføringen. Sitat: "Dette behovet for å dra folk ned i driten, slik at du skal kjenne deg litt betre sjølv, alt det der... det... lyser av sjølvforakt." Det er sterke følelser i sving, som krenkelser, sinne skam, dårlig selvbilde, manglende selvrespekt.
Første boka i trilogien avslutter med spørsmål om hukommelsessvikten er iscenesatt. Denne antagelsen forsterkes i Innsirkling 2.
Her er det mange brikker som ikke er på plass, og leseren sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål. Foratteren har sagt at det blir minst en roman til om David.

Carl Frode Tiller er et relativt ungt forfatterskap, godt etablert, med prestisjefylte priser.
Anbefales.

Vi har boka.

Kiffe, kiffe i morgen

"Frihet ,likhet og brorskap" er et motto og et løfte som  ga tilhørighet til alle som valgte et verdifelleskap, og ikke blodsbånd.. I 2005 døde to ungdommer som gjemte seg for politiet. Det var starten på voldsomme opptøyer som spredte seg til flere franske byer. Det ble unntakstilstand, og opptøyene var de verste på fransk jord siden 1968.

Opptøyene viste et dypt skille i den franske befolkning, og store ghettoer huser folk som knapt nok har opplevd det franske Frihet, likhet og brorskap. I stedet har de opplevd å ikke ha tilhørighet noen steder, og  å være fratatt muligheter for å komme seg bort, for å ta utdannelse, for å delta.
Det må ligge et voldsomt raseri rett under overflaten hos store grupper mennesker.

Her i en ghetto i utkanten av Paris bor 15 år gamle Doria sammen med moren sin. .Faren er reist tilbaketil  Marokko.  .

Han dro langt vekk.Han dro hjem til Marokko fore å gifte seg med en en dame som sikkert er mye yngre og mye merfruktbar enn mora mi. Etter at jeg ble født klarte ikke mamma å få flere barn, selv om hun prøvde hardt. Når jeg tenker på alle de jentene som blir gravide første gang, uten å prøve på det en gang...

Doria er ofte alene. Hun har en god venn, men han får kjæreste. Hun er glad i tanta si, og i moren sin.
Faiza Guene skriver fint onm små og store begivenheter, men mest små.
Boka er lett å lese. Den er bygd opp som  små fortellinger, og Doria sparker til alle sider.
Hun drømmer om en framtid, men hvorfor skal hun det, det er jo ingen framtid. På den annen side drømmer hun om finere klær, om noe nytt .Hun iaktar verden, og kommenterer den. Og det gjør hun godt.
Dette
 er også en morsom bok, og den egner seg kanskje aller best som høytlesing.
Nå er det gjort. Nå har jeg fylt seksten. Seksten somre, som de sier i filmene. Det var ingen som husket bursdagen min. Ikke en gang mamma.

The Last Song

ved hallgjerd

Det er sommerferie. Ronney, 17 år, og broren Jonah, noe yngre,  skal være hos faren sin, som de ikke har sett på tre år. Livet ble snudd opp ned da foreldrene skilte seg. Faren flyttet fra New York til en badeby i Nort Carolina, der han selv hadde vokst opp. Faren var konsertpianist og lærer. Han hadde vært Ronneys spillelærer, og hun var svært talentfull. Ronney hadde ikke spilt en tone etter at faren flyttet.
Ronney er svært aggressiv når hun kommer til faren, er tøff og frekk, og vil ikke bli venner med ham. Broren Jonah kommer godt overens men faren. Han får også gjennomgå av sin lunete søster.
Ronney møter en svært kjekk og sympatisk fyr fra byen, Will.  Han blir heller ikke klok på denne jenta. Hun skyver alle ifra seg, omgir seg med et skall. Farens hus ligger helt nede ved stranda. De oppdager skilpaddeegg, og de er i stor fare for å bli spist av vaskebjørner. Da viser Ronney en annen side av seg selv. Hun vil passe på eggene, og overnatter på stranda eller sitter der og leser. Will har en ekstrajobb på akvariet, og kommer for å se eggene. Han blir ikke klok på denne jenta, som har rørende omsorg for skilpaddeeggene, og leser Tolstoi. De blir sammen, men det er mange forviklinger.Will kommer fra et rikmannshjem, der foreldrene har staket ut kursen hans på et prestisjefylt college. Første gangen hun er med hjem til Will spør han om det er mer han ikke vet om henne. Da setter Ronney seg ved flygelet, og spiller et nydelig stykke. Hun forteller dette til faren, som selvsagt blir veldig glad. "Det var som jeg aldri hadde sluttet å spille," sier Ronney. En kveld skjønner de at skilpaddeungene er på tur ut av eggene. Faren, Jonah, Ronney og Will opplever en hel armada av små skilpaddebabyer kravle seg uti vannet. Faren synker sammen på stranda, og kommer på sykehuset. Ungene hadde ikke visst at faren hadde kreft, og at han er svært syk. På sykehuset fortalte de at han hadde redusert medisindosen når ungene skulle være hos han så han ikke skulle være sløv.
Snart er det skolestart, og mora kommer for å hente dem. Ronney nekter å bli med, vil være hos faren.
En dag ser Ronney at faren har et noteark på pianoet der det står Til Ronney. Det blir et vendepunkt i forholdet mellom far og datter. Faren er for syk til å fullføre sangen, men det gjør Ronney.
"Du må åpne hjertet ditt for å spille igjen," sa faren en gang.
I begravelsen reiser Ronney seg for å holde en tale. "Jeg har skrevet tale, mange taler, men ingen klarer å uttrykke det jeg føler for pappa." Så satte hun seg til pianoet og spilte Til Ronney.
Musikken hadde de felles.

Dette er en tankevekkende film, som handler om ulike relasjoner mellom mennesker, om den skjøre kjærligheten, om alvorlig sykdom.

Filmen står på hylla.

Utstilling med temaet Krig og fred?

ved hallgjerd

Krigens vesen har forandret seg mye i årenes løp, men ikke dens redsler og lidelser.
Her er noen av titlene i utstillingen Krig og fred?  Mitt liv med Al-Qaida, The American Indian Wars, Det stora nordiska kriget, Israel og Palestina, Første verdenskrig, Anne Franks dagbok, Afghanistan, a history of conflict, Etter Srebrenica, massakre, militærmakt og moral.

Krigsdokumentasjonen er skremmende stor.

3.dje mars 1941 skrev Inger Hagerup diktet Aust-Vågøy. En skuddveksling mellom to Linge-karer og Gestapo utløste represalier mot det vesle lokalsamfunnet Tælavåg. Alle bygninger ble rasert, alle voksne arbeidsføre menn ble sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland, alle kvinner, barn og eldre ble tatt som fanger og internert i 2 år.
Siste del av diktet lyder slik:
De brente våre gårder. De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden, står tusener igjen.

Står tusen andre samlet i steil og naken tross.
Å døde kamerater, de kuer aldri oss.
Dette er et uttrykk for at krig og terror bl.annet avler hat, hevn og gjengjeldelse.

I artikkelen "Færre kriger i verden, flere på flukt," sakset fra A-tekst 25.12.2010, står det at antall kriger har blitt færre, men antall mennesker på flukt stiger. Dagens konflikter er mer fastlåste, mange har liten vilje til å forhandle, sier Stina Högbadh, som er prosjektleder ved Uppsala Universitets freds-og konfliktsenter.
De fastlåste konfliktene får store konsekvenser for sivilbefolkningen.
Altfor ofte er nyhetsbildet preget av mennnesker i alle aldersgrupper som er drevet på flukt fra hjemmene sine på grunn av krig. De flykter i panikk, og redselen og fortvilelsen ligger utenpå huden deres. Det er svært destabiliserende at så mange er på flukt. Det forsterker konfliktene, og nye skapes .
Alle har vi sterke ønsker for framtida. Ønsket om fred er felles for mennesker over hele verden.
Vi har mye stoff om dette emnet på biblioteket, både skjønnlittertur og faglitteratur.

Nede i himmelen

ved hallgjerd

Tove Nilsen skriver igjen om blokkene på Bøler, som hun gjorde i Skyskraperengler, 1982, Skyskrapersommer, 1996 og G for Georg, 1997. Vi møter igjen Tove, Goggen, Svenna og alle de andre. Forfatteren spiller på et stort persongalleri. Drabantbymiljøet  fra Oslo på slutten av 60-tallet skildres på en troverdig og presis måte, tildels er skildringene veldig frodige. Hun skriver om blokkenes indre liv på en slik måte at leseren inviteres med  inn som tilskuer.Tove Nilsen sier hun stoler på minnene for å kunne skrive en slik roman. Hva er fakta og hva er fantasi?
Romanen har en voksen fortellerstemme, ungdommene er mellom 16 og 17 år. Innholdet i boka blir mørkere etter hvert som handlingen utvikler seg.
Vi hører om kjærlighet på ville veier. Vi møter mange ulike par, og det er mye sprengstoff mellom mange av dem. Goggen er den eneste Tove stoler på og har tillit til, da de begge har dystre familiære hemmeligheter å skjule. De vet om hverandres hemmeligheter, hemmeligheter som er forbundet med skam.
Omtale:
"Tove Nilsens nye roman har en fortellerkraft som bør plassere den blant høstens beste romaner. Det er vitalitet og briljans i denne romanen som hele veien balanserer så elegant mellom det store alvoret og de komiske situasjonene." Turid Larsen, Dagsavisen.
Det er et stort spenn i romanen, med tema som venneskap, omsorg, svik og feighet.
Hvordan går det med Tove og Goggen? Har de ryggrad nok til å stå oppe der foreldrene svikter?

Tove Nilsen ble i et intervju spurt om tittelen "Nede i himmelen." Hun kom med flere forklaringer. "Når vi ser ned i vann, ser skyer og himmel i speilbildet, hvor er himmelen da? Når vi surrer rundt, legger oss på bakken og alt går rundt-hvor er himmelen da? Hva er opp og hva er ned?
Handlingen utspiller seg i 1968, vinteren før månelandingen. Forfatteren hadde hørt en astronaut undre seg på hvor himmelen var når han dro tilbake til jorda, fra månen, sola? "Det ble kanskje den tittelen rett og slett fordi jeg likte den", sier forfatteren.

Dette er ei god bok. Vi har den.