The Last Song

ved hallgjerd

Det er sommerferie. Ronney, 17 år, og broren Jonah, noe yngre,  skal være hos faren sin, som de ikke har sett på tre år. Livet ble snudd opp ned da foreldrene skilte seg. Faren flyttet fra New York til en badeby i Nort Carolina, der han selv hadde vokst opp. Faren var konsertpianist og lærer. Han hadde vært Ronneys spillelærer, og hun var svært talentfull. Ronney hadde ikke spilt en tone etter at faren flyttet.
Ronney er svært aggressiv når hun kommer til faren, er tøff og frekk, og vil ikke bli venner med ham. Broren Jonah kommer godt overens men faren. Han får også gjennomgå av sin lunete søster.
Ronney møter en svært kjekk og sympatisk fyr fra byen, Will.  Han blir heller ikke klok på denne jenta. Hun skyver alle ifra seg, omgir seg med et skall. Farens hus ligger helt nede ved stranda. De oppdager skilpaddeegg, og de er i stor fare for å bli spist av vaskebjørner. Da viser Ronney en annen side av seg selv. Hun vil passe på eggene, og overnatter på stranda eller sitter der og leser. Will har en ekstrajobb på akvariet, og kommer for å se eggene. Han blir ikke klok på denne jenta, som har rørende omsorg for skilpaddeeggene, og leser Tolstoi. De blir sammen, men det er mange forviklinger.Will kommer fra et rikmannshjem, der foreldrene har staket ut kursen hans på et prestisjefylt college. Første gangen hun er med hjem til Will spør han om det er mer han ikke vet om henne. Da setter Ronney seg ved flygelet, og spiller et nydelig stykke. Hun forteller dette til faren, som selvsagt blir veldig glad. "Det var som jeg aldri hadde sluttet å spille," sier Ronney. En kveld skjønner de at skilpaddeungene er på tur ut av eggene. Faren, Jonah, Ronney og Will opplever en hel armada av små skilpaddebabyer kravle seg uti vannet. Faren synker sammen på stranda, og kommer på sykehuset. Ungene hadde ikke visst at faren hadde kreft, og at han er svært syk. På sykehuset fortalte de at han hadde redusert medisindosen når ungene skulle være hos han så han ikke skulle være sløv.
Snart er det skolestart, og mora kommer for å hente dem. Ronney nekter å bli med, vil være hos faren.
En dag ser Ronney at faren har et noteark på pianoet der det står Til Ronney. Det blir et vendepunkt i forholdet mellom far og datter. Faren er for syk til å fullføre sangen, men det gjør Ronney.
"Du må åpne hjertet ditt for å spille igjen," sa faren en gang.
I begravelsen reiser Ronney seg for å holde en tale. "Jeg har skrevet tale, mange taler, men ingen klarer å uttrykke det jeg føler for pappa." Så satte hun seg til pianoet og spilte Til Ronney.
Musikken hadde de felles.

Dette er en tankevekkende film, som handler om ulike relasjoner mellom mennesker, om den skjøre kjærligheten, om alvorlig sykdom.

Filmen står på hylla.

Utstilling med temaet Krig og fred?

ved hallgjerd

Krigens vesen har forandret seg mye i årenes løp, men ikke dens redsler og lidelser.
Her er noen av titlene i utstillingen Krig og fred?  Mitt liv med Al-Qaida, The American Indian Wars, Det stora nordiska kriget, Israel og Palestina, Første verdenskrig, Anne Franks dagbok, Afghanistan, a history of conflict, Etter Srebrenica, massakre, militærmakt og moral.

Krigsdokumentasjonen er skremmende stor.

3.dje mars 1941 skrev Inger Hagerup diktet Aust-Vågøy. En skuddveksling mellom to Linge-karer og Gestapo utløste represalier mot det vesle lokalsamfunnet Tælavåg. Alle bygninger ble rasert, alle voksne arbeidsføre menn ble sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland, alle kvinner, barn og eldre ble tatt som fanger og internert i 2 år.
Siste del av diktet lyder slik:
De brente våre gårder. De drepte våre menn.
Bak hver som gikk i døden, står tusener igjen.

Står tusen andre samlet i steil og naken tross.
Å døde kamerater, de kuer aldri oss.
Dette er et uttrykk for at krig og terror bl.annet avler hat, hevn og gjengjeldelse.

I artikkelen "Færre kriger i verden, flere på flukt," sakset fra A-tekst 25.12.2010, står det at antall kriger har blitt færre, men antall mennesker på flukt stiger. Dagens konflikter er mer fastlåste, mange har liten vilje til å forhandle, sier Stina Högbadh, som er prosjektleder ved Uppsala Universitets freds-og konfliktsenter.
De fastlåste konfliktene får store konsekvenser for sivilbefolkningen.
Altfor ofte er nyhetsbildet preget av mennnesker i alle aldersgrupper som er drevet på flukt fra hjemmene sine på grunn av krig. De flykter i panikk, og redselen og fortvilelsen ligger utenpå huden deres. Det er svært destabiliserende at så mange er på flukt. Det forsterker konfliktene, og nye skapes .
Alle har vi sterke ønsker for framtida. Ønsket om fred er felles for mennesker over hele verden.
Vi har mye stoff om dette emnet på biblioteket, både skjønnlittertur og faglitteratur.

Nede i himmelen

ved hallgjerd

Tove Nilsen skriver igjen om blokkene på Bøler, som hun gjorde i Skyskraperengler, 1982, Skyskrapersommer, 1996 og G for Georg, 1997. Vi møter igjen Tove, Goggen, Svenna og alle de andre. Forfatteren spiller på et stort persongalleri. Drabantbymiljøet  fra Oslo på slutten av 60-tallet skildres på en troverdig og presis måte, tildels er skildringene veldig frodige. Hun skriver om blokkenes indre liv på en slik måte at leseren inviteres med  inn som tilskuer.Tove Nilsen sier hun stoler på minnene for å kunne skrive en slik roman. Hva er fakta og hva er fantasi?
Romanen har en voksen fortellerstemme, ungdommene er mellom 16 og 17 år. Innholdet i boka blir mørkere etter hvert som handlingen utvikler seg.
Vi hører om kjærlighet på ville veier. Vi møter mange ulike par, og det er mye sprengstoff mellom mange av dem. Goggen er den eneste Tove stoler på og har tillit til, da de begge har dystre familiære hemmeligheter å skjule. De vet om hverandres hemmeligheter, hemmeligheter som er forbundet med skam.
Omtale:
"Tove Nilsens nye roman har en fortellerkraft som bør plassere den blant høstens beste romaner. Det er vitalitet og briljans i denne romanen som hele veien balanserer så elegant mellom det store alvoret og de komiske situasjonene." Turid Larsen, Dagsavisen.
Det er et stort spenn i romanen, med tema som venneskap, omsorg, svik og feighet.
Hvordan går det med Tove og Goggen? Har de ryggrad nok til å stå oppe der foreldrene svikter?

Tove Nilsen ble i et intervju spurt om tittelen "Nede i himmelen." Hun kom med flere forklaringer. "Når vi ser ned i vann, ser skyer og himmel i speilbildet, hvor er himmelen da? Når vi surrer rundt, legger oss på bakken og alt går rundt-hvor er himmelen da? Hva er opp og hva er ned?
Handlingen utspiller seg i 1968, vinteren før månelandingen. Forfatteren hadde hørt en astronaut undre seg på hvor himmelen var når han dro tilbake til jorda, fra månen, sola? "Det ble kanskje den tittelen rett og slett fordi jeg likte den", sier forfatteren.

Dette er ei god bok. Vi har den.