fredag 11. februar 2011

Kiffe, kiffe i morgen

"Frihet ,likhet og brorskap" er et motto og et løfte som  ga tilhørighet til alle som valgte et verdifelleskap, og ikke blodsbånd.. I 2005 døde to ungdommer som gjemte seg for politiet. Det var starten på voldsomme opptøyer som spredte seg til flere franske byer. Det ble unntakstilstand, og opptøyene var de verste på fransk jord siden 1968.
Opptøyene viste et dypt skille i den franske befolkning, og store ghettoer huser folk som knapt nok har opplevd det franske Frihet, likhet og brorskap. I stedet har de opplevd å ikke ha tilhørighet noen steder, og  å være fratatt muligheter for å komme seg bort, for å ta utdannelse, for å delta.
Det må ligge et voldsomt raseri rett under overflaten hos store grupper mennesker.

Her i en ghetto i utkanten av Paris bor 15 år gamle Doria sammen med moren sin. .Faren er reist tilbaketil  Marokko.  .

Han dro langt vekk.Han dro hjem til Marokko fore å gifte seg med en en dame som sikkert er mye yngre og mye merfruktbar enn mora mi. Etter at jeg ble født klarte ikke mamma å få flere barn, selv om hun prøvde hardt. Når jeg tenker på alle de jentene som blir gravide første gang, uten å prøve på det en gang...

Doria er ofte alene. Hun har en god venn, men han får kjæreste. Hun er glad i tanta si, og i moren sin.
Faiza Guene skriver fint onm små og store begivenheter, men mest små.
Boka er lett å lese. Den er bygd opp som  små fortellinger, og Doria sparker til alle sider.
Hun drømmer om en framtid, men hvorfor skal hun det, det er jo ingen framtid. På den annen side drømmer hun om finere klær, om noe nytt .Hun iaktar verden, og kommenterer den. Og det gjør hun godt.
Dette
 er også en morsom bok, og den egner seg kanskje aller best som høytlesing.
Nå er det gjort. Nå har jeg fylt seksten. Seksten somre, som de sier i filmene. Det var ingen som husket bursdagen min. Ikke en gang mamma.