Ned til hundene

ved hallgjerd

Helle Helle er en av de betydeligste yngre danske forfattere. Hun har skrevet kortprosasamlinger, noveller og romaner, og har mottatt prestisjefulle litteraturpriser.
Dette er en roman om såkaldte alminnelige mennesker, som vi gjerne tror lever et innholdsløst liv. Slik fortoner det seg fra utsiden.
Leseren blir kjent med et veldig lite samfunn, der det bare bor noen ganske få mennesker. Forfatteren Bente som bor i byen, bryter med sin legeektemann, setter seg på en buss og vil reise fra alt . "Jeg leter etter et sted for å gråte," sier Bente etter bruddet. Skrivinga hennes lykkes heller ikke så godt for tiden.

 

Så går hun av bussen et sted, og tror det skal komme en annen buss for å ta henne videre. Den bussen kommer først neste dag, noe

kjærestene Putte og John vet. De har observert denne personen som står ute og venter forgjeves. De inviterer henne inn i hjemmet sitt, tar henne inn i varmen.
Etterhvert blir vi kjent med de personene som bor i grenda, de er avhengige av hverandre, hjelper hverandre, og viser omsorg.
Når vi kommer under huden på de ulike personenene, viser det seg at alle har sine historier som det er vanskelig å snakke om. Alt virket så harmonisk, men det er mye smerte under idyllen. Bente tar oss også med tilbake til livet sammen med legen, så vi får litt innblikk i det forholdet.

Tittelen på romanen henviser til alminnelige, konkrete dagligdagse handlinger, en funksjon i tilværelsen. Hundeeieren var på sykehus, og var avhengig at at naboene organiserte seg hver dag så hundene fikk mat og ble luftet.
Bente registrerer, iaktar og observerer. Hun fortolker ikke. Dette er ikke ei bok med store fakter, formspråket er minimalistisk.

God bok.

Norden

I  2009 feiret Foreningen Norden 90 år. Det nordiske samarbeidet er et av verdens mest omfattende regionale samarbeid, og omfatter Danmark, Norge, Sverige Finland, Island, samt Færøyene, Grønland og Åland.  Foreningen er en pådriver for samarbeid av forskjellig slag, og er en viktig partner i internasjonalt og europeisk samarbeid.
Hvert år arrangerer Foreningen Norden en nordisk bibliotekuke i november. Årets tema er Humor i Norden.
Mandag den 14. november var det høytlesing i mange bibliotek over hele norden. Klokka 09.00 startet Morgengry med høytlesing og på kvelden var det Skumringstimen. Det ble lest høyt fra Mustafas kiosk av Jakob Martin Strid, og på kvelden var det også høytlesing fra Mikael Niemi's Populærmusikk fra Vittula.
Høytlesing er noe alle kan delta i, enten ved selv å lese høyt, eller ved å lytte på andre som leser.  På den måten blir det å lese høyt for andre verdsatt og belyst og gir et fellesskap. Hva vil jeg lese høyt?

Kalevala er Finlands store nasjonalepos. Legen  Elias Lønnrot samlet finske folkesagn, og disse sagnene insprerte han til selv å skrive. De ble utgitt i sin helhet i 1849. Men alle finner leser ikke Kalevala, hva gjør de i stedet? De leser  Kalevala för late, av Anders Larsson. Den er på 86 små sider, og passer lett inn i selskapslivet, i alle fall i Finland.

Erlend Loe skriver mye om den merkelige mannen, som ikke helt forstår seg selv og sine omgivelser. mannen som ikke helt passer inn, men bare nesten .  Doppler som reiser fra dette livet til et enklere, kanskje...Hvor en kalv blir hans beste venn.
I Svendsens catering møter vi mannen som er i ferd med å miste kona, de har en  pause i forholdet. Det takler ikke Johannes Svendsen. Han takler heller ikke konas nye jobb, og å få dårlig rykte i cateringbransjen. Han serverer bryllupsgjester  dårlig mat.  Han ribbes nesten for alt., og har problemer med å se sammenhenger i tilværelsen. Likevel, vi liker Johannes Svendsen, på tross av alt  han snubler over.
Predikanten Olof Helemersson sto får en stor vekkelse det indre av Västerbotten på tidlig 50-tall. Han omvender mange, men 5o år senere angrer han denne omvendelsen, og reiser tilbake for å omvende de omvendte. Der konstaterer han at det har storparten allerede gjort. Denne romanen, som på svensk heter Norrlands akvavit, er en fornøyelig fortelling, en fortelling om tro og ikke tro, om brå død, og et rart merkelig brennevin.

Ved Eli

Alene sammen, av Charlotte Glaser Munch

ved hallgjerd

Alene sammen kom ut i 2004, og er en ungdomsroman.
Romanen handler om Kikke og Kira, som begge er 18 år. Handlingen strekker seg over 7 måneder, den tiden de er sammen. Kikke oppdager Kira på en fest, "Jeg har aldri sett noe finere. Hun har et lys rundt seg, et magisk lys som trekker meg nærmere."
Etter dette møtet innleder de et forhold. De opplever en inntens forelskelse, besettende, altoppslukende, med heftige følelser.
Ettersom forelskelsen er så voldsom, skulle en kanskje  tro forholdet var problemfritt, noe det ikke er. Hva binder dem sammen? De er begge russ, vi hører en del om venner og skolemiljøet.
Det er to fortellerstemmer i romanen, Kikke og Kira sin, formen er dagboklignende. De to er svært forskjellige. Hun er verbal, tenkerog grubler mye, matte og naturfag er hennes fag. Kikke er mer konkret og handlingsorientert, trener på helsestudio. Kikke, som heter Enrique og har mor fra Venezuela, elsker salza. Hans framtidsplaner er å studere i Venezuela.
Vi følger Kikke og Kira gjennom oppturer og nedturer, gjennom tvil og mistenksomhet, utroskap og forsoning.
Hvordan går det så med de to unge menneskene? Boka har en åpen slutt, så det er opp til leseren å dikte videre.
Språklig sett er det ei enkel og lettlest bok, og personene er troverdige. Vi har boka.