søndag 10. juni 2012

Hulda Garborg

ved hallgjerd

I år er det 150 år siden Hulda Garborg ble født på Stange i Hedmark. Hulda flyttet til Kristiania som ungjente. Hennes drøm var å bli skuespiller, men familien hadde ikke penger til det. Hun ble butikkdame hos brødrene Dobloug. De var radikale for sin tid, var nasjonalistiske venstretilhengere, hun ble inspirert.  Hulda ble svært opptatt av arbeiderbevegelsen og norsk nasjonsreising.
Hun var 25 år da hun ble gravid med Arne Garborg, og måtte gifte seg. Han hadde akkurat mistet jobben i Statsrevisjonen, og det ble svært vanskelig økonomisk for dem å bo i Oslo.
De skulle flytte til ei hytte i Kolbotnen ved Tynset. Hytta var bare beregnet som sommerbolig, så det ble en kald fornøyelse. Tynsetområdet har ofte kulderekorder. Der skulle de foreløpig ha sin helårsbolig.
Jeg har akkurat lest boka  "Fra Kolbotnen og andetsteds," av Hulda Garborg, utgitt i 1903.
Dagboka begynner med at Hulda sitter på Steien Hotel, Lilleelvedal og venter på Gubben, som hun kalte mannen sin. De hadde vært gift i to dager. De skal reise til Kolbotnen, og det er 5. desember 1887.2 dager senere er de fremme i hjemmet sitt. Leseren får grundig innblikk i hvordan det er i hytta. "Saa blev der Sjau med at faa op varme. Komfüren var umulig, der var sne i peisen, og veden var raa." Det er skrekkelig kaldt, så de må stormfyre for å holde ut. Alt er selvsagt svært tunvindt, de har ikke mye å hjelpe seg med, og Hulda skjønner ikke hvordan Garborg kunne finne på å ta med seg henne som er så elendig til å lage mat. Hun synes husarbeidet tar svært mye tid, men hver kveld rekker de å gå en tur på ski. Hulda trives i vinterkulden, og synes alt er så rent og vakkert der de bor nå.  "Jeg husker hele byen som en grå, skidden uldsæk, som hvert Øyieblik holdt paa at glide ned over Hode mit. Og her er allting hvidt og rent og klart." Garborg skriver det meste av tiden, eller sitter og stirrer inn i peisvarmen. Hulda ser nok veldig opp til Gubben, og beundrer forfattermannen sin. Hun hadde også skrevet dikt og småstykker før hun giftet seg, men hadde brent det. "Garborg, som forstod seg på dikte, skulle aldrig få se hvor tosket jeg hadde været, tenkte jeg." Senere angrer hun likevel på at hun hadde brent dem.
Dagboka går fram til 12te juni 1888.
Det var svært interessant å lese om hvordan de innrettet seg i en heller dårlig vinterbolig, ble kjent med naboer som bodde langt unna, hvordan de bedre og bedre håndterte hverdagen .  Hulda ble mer og mer fortrolig med å bo på Kolbotnen, hun leste/praktiserte  Hanna Winsnæss sin kokebok, og ble riktig fornøyd med sin kokkekunst.
25 mai  fødte hun sønnen Arne, 20 merker. "Aa nei, hvor stygg han er, sa Garborg når han fikk se gutten." "Madammen, som har tat imot Spædbarn i 40 Aar, siger han er ualminnelig vakker og velskabt."
Hulda var allsidig. Hun var opptatt av bunader, folkeviseleik og målsak. Hun engasjerte seg mot imperialismen, mot barnearbeid. Hun hadde store kunnskaper om internasjonale forhold. I 1910 startet hun Det norske spellaget, som senere ble til Det Norske Teater, med Hulda som Styreformann. Bysten det er bilde av står på teateret.
Hulda har skrevet flere bøker, både skjønnlitteratur og sakprosa.
Etter perioden i Kolbotnen flyttet ekteparet til Labråten i Asker, og til Jæren. Hulda døde i 1934. Både hun og  og Arne Garborg ligger begravet i Knudaheio på Jæren.

"Før ei dame."

onsdag 6. juni 2012

Sigrid Undset-et kvinneliv

Sigrid Undset som ung - eller kanskje Kristin?Jeg leste Jenny av Sigrid Undset rundt 16-års alderen. Jeg leste om  Jenny   som hadde så store krav til seg selv og til livet .Jeg leste Jenny før jeg leste om Kristin Lavransdatter.Dengang var det  Jenny jeg syns jeg kunne forstå.Det var hennes sterke lengsler etter livet, etter det sanne og trofaste som gjorde at jeg slukte boka. Senere leste jeg Krisitn Lavransdatter, og den tok meg den og, men det var Jenny jeg knyttet sterkest bånd til. Det var hennes alvorlige sinn jeg forsto. Ikke for at tilværelsen er trist hele tiden, men Sigrid Undset gjorde meg kjent med mitt eget mørke.
Å kjenne seg igjen i andre kan være fint, særlig i ungdomstiden.

Norsk Filminstitutt har utgitt en kortfilm om Sigrid Undset. Filmen er en poetisk film om Sigrid Undset sitt liv, satt sammen med virkemidler som gjør den til en fortelling om Sigrid Undset Den gir også lyst til å lese mer av henne.
Filmen åpner med middelaldermusikk,  med vakker og trolsk natur. Musikken går igjen i hele filmen, og blir en slags lydkulisse som forsterker det gamle, middelalderske.
Filmen viser fram hus og by, vann som bruser og store jorder. Natur og kultur.
Faren til Sigrid var syk store deler av Sigrid sin barndom. Hun sto faren nær, og med hans død, hun var elleve år,  mistet hun kanskje den viktigste personen i sitt. liv.
Sigrid gikk tidlig inn i arbeidslivet  for å kunne hjelpe til økonomisk, Hun var kontordame i 10 år, men drømte hele tiden om et annet liv. I denne kortfilmen (50 min.), er det gamle brune bilder med lyd, mens noen er navnløse. Det er bybilder, og bilder av Sigrid med en krets av venninner. Og det er familie.  Hun debuterer med Fru Marta Oulie i 1907, og etterhvert utkom romaner, fortellinger og artikler, brevsamlinger og novellesamlinger. Emnene var fra helgener og kvinnesak, moderskap og barn.
Hun konverterer til katolisismen i 1924, og selv om hun er en god katolikk, kan hun likevel ikke bli  fullt ut tatt opp i kirken. Sigrid Undset er en god kristen, men hun er også en skilt kvinne, og skilte kvinner har ikke de samme muligheter i den katolske kirken.
Filmen  gir et fint bilde av Sigrid Undset. Den er en god "bruksfilm", om denne forfatteren, og den kan stå helt for seg selv som et lite stykke film.