Boka er skrevet av Una LaMarche, og kom ut i 2015.
To ungdommer i Brooklyn, New York, møtes i sykehusets heis en dag i august. Orkan og uvær herjer utenfor, og begge har vært på sykebesøk hos venner og slektninger. Midt mellom to etasjer stopper heisen. De må, enten de vil eller ei, begynne å snakke sammen. De er på samme alder, og bor til og med i samme gate, uten noen gang ha sett hverandre før. Jaxon er livlig, hyggelig og åpen, men Devorah bare motvillig svarer når han spør om noe. Hun er sjenert og tør ikke se på ham.
Han reagerer på klærne og den beskjedne fremtoningen hennes, men synes hun er nydelig.
Det oppstår kjærlighet mellom dem. I de følgende dagene tenker de nesten ikke på annet enn hverandre, og gjør hva de kan for å møtes. Det er nemlig ikke noen selvfølge at de får lov til å treffes. Devorah er nemlig hasidisk ultra-ortodoks jøde, og har fått en meget streng og gammeldags oppdragelse. Hun har ikke lov til å omgås ukjente gutter, og Jaxon nekter først og tro at det kan være mulig at foreldrene skal bestemme dette. Men har får snart erfare at familien, og særlig svogeren, mener alvor med trusselen om å holde seg unna. Det blir en kamp for kjærligheten for de to. Hvor langt er de villig til å gå for å være sammen?
For å forstå noe av den strenge religionen som styrer Devorahs liv, kan vi lese A-magasinets artikkel, 11.12.15: "Tilbake til fortiden": "...ultraortodokse jøder i USA lever i kjønnssegregerte samfunn med et religiøst styre som kjemper mot den moderne verden. "...det er en ghetto hvor dørene er låst innenfra." "...det er rabbineren som bestemmer hvem man gifter seg med. Man ringer ikke til politiet når noe er galt, men man ringer til synagogen".
Devorah og Jaxon har hvert sitt kapittel gjennom boka, slik at vi får høre historien fra begges synsvinkel. Boka var spennende fordi de to ungdommene er villig til å gjøre det meste for å treffes, men også fordi vi blir kjent med en ny, og meg ukjent streng religion.
av Solfrid
