torsdag 10. mars 2016

Redd barna av Tiril Broch Aakre

Flamme forlag
Redd barna, er en liten, fin og tankevekkende bok om livets sorger og gleder. Vi blir kjent med en familie med to små barn. Vi er i midten av desember, snøen laver ned og hverdagen med skole og barnehage preger familien. Men det ligger en sorg under det hele. For et halvt år siden mistet de den eldste datteren Ida, hun ble bare 17 år. Hva som egentlig skjedde med Ida, får vi ikke vite direkte, men det ligger mye mellom linjene, som vi som leser må undre over.

Tanja som er fortellerstemmen i boka, begynner så smått å komme inn i hverdagsrutinene igjen, etter datterens død. Så mens mannen Paul drar på legekonferanse i Brussel, planlegger Tanja en fest i forbindelse med deres 20 års bryllupsdag. I tillegg skal hun hente barna på skole og barnehage, og hun liker ikke å kjøre bil, så alt blir mye tyngre og vanskeligere enn det må.

Tanja har også en bror, som kommer på overraskende besøk. Han sitter i fengsel, men sier han har fått permisjon et par dager. Men det er noe som ikke stemmer her. Tanja har stor omsorg for broren, og tar ham inn i varmen, selv om mannen ikke liker at hun har kontakt med ham. Selv om bokas nåtids handling foregår en dag i desember, får vi tilbakeblikk på Tanjas liv de siste 20 årene. Og hva hun har opplevd av sorger og gleder. Og det er et driv og noe mystisk over mye av handlingen, som gjør at du dras framover i historien, og vil ha svar på mye.

Det er ikke alt vi får svar på, så dette er som sagt en bok, du må lese litt mellom linjene, og tenke deg til. Men tross en undertone som er litt sår, er boka fin og underholdene på sin måte. Og den tar opp hverdagslige temaer, som alle kan kjenne seg igjen i.

Boka ble i dag kåret til vinner i Ungdommens kritikerpris for 2016. 8 bøker var nominert, og denne boka ble vinneren blant 7 juryklasser i videregående skole.

Av Elisabeth

tirsdag 8. mars 2016

Pappas prinsesse

Pappas Prinsesse er skrevet av Sigrid Beate Edvardsen og handler om ei voksen dame som heter Sigrid. Hun forteller om sin tøffe oppvekst med overgrep fra den ene av to personer som skal elske deg høyest, hennes egen far. Hun skriver om overgrepene som foregikk hjemme i huset deres i Holmestrand, og hvor vondt hun opplevde det. Det hun også forteller mye om, er mangelen på omsorg og kjærlighet fra faren hennes på alle områder i livet hennes, og kun i få stunder utenom voldtektene var han nær henne og ga henne oppmerksomhet. Moren visste at Sigrid ble utsatt for overgrep, men gjorde ingenting. Kanskje i frykt? Han gjorde også det samme mot søsteren hennes, Ellen. Men det var aldri et samtaleemne i huset, selv om alle visste godt hva faren drev med.

Etter år med overgrep, skal hun ha tatt livet av faren sin med kniv, og ble dømt til mange års fengsel. Når hun satt i fengsel, hadde hun en kjæreste som het Torbjørn, som hjalp henne med å holde motet oppe. Når hun var på permisjon, var hun med Torbjørn, og etter en stund fikk hun en sønn i fengsel.


Boken er delt opp i tre deler. Den første delen handler om livet hjemme med søsteren og moren og om overgrepene som skjedde. Den andre delen er når Sigrid sitter i fengsel, og det er mange dagbokinnlegg og brev hun har sendt til Torbjørn og sønnen Tobias. Del tre er Sigrid sin vei tilbake til en normal hverdag og starten på et nytt og bedre liv hvor overgrep og fengsel ikke eksisterer.


Jeg synes denne boka er utrolig bra skrevet. Den er trist og vond å lese, for det er virkelig ubegripelig og trist og skulle skjønne at noen har opplevd så grusomme ting, og at dette for noen har vært oppveksten. Oppvekstarenaen skal være god og trygg, og for Sigrid var den alt annet enn det. Det var spennende lesing, og boka hadde meg hele tiden. Jeg hadde aldri lyst til å legge ifra meg boka!
Jeg har enormt stor respekt for at noen våger og takler å fortelle hele omverdenen om noe så traumatisk og vondt. Jeg synes alle skal ha i bakhodet at Sigrid har måttet gjenfortelle og jobbe seg gjennom traumene for å kunne skrive denne boka for andre. Virkelig ei bra bok som jeg anbefaler alle som er glad i selvbiografiske bøker, og som vil lese ei bok som kan treffe en.


Av Sigrid Pettersen Ytterdal, 2BUA.

mandag 7. mars 2016

Det er heldigvis ingen som trenger meg

Liv Marit Weberg har skrevet en oppfølger til boka Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til. Jenta, hovedpersonen i boka, har flyttet nordover med kjæresten for å jobbe i dyrebutikk. Hun har det godt og trygt, men kan ikke slå seg til ro med det. Hun slår opp med kjæresten med begrunnelsen at det er til hans eget beste.


I strevet etter å bli et sosialt og vellykket menneske, reiser hun hjem til moren sin. Dette passer moren dårlig, for til jentas overraskelse har morens nye samboer to barn fra før som hun ikke har hørt om. Moren og hovedpersonens livsstil skildres på en morsom måte, gjennomsyret av svart humor. Når jenta mangler husvære, dater hun noen med leilighet for å komme inn på boligmarkedet. Når hun får jobb i dyrebutikk skremmer hun kundene til å handle glutenfritt dyrefor. Hun hopper i strikk og holder på å sovne mens hun henger der og venter på å bli halt opp igjen.


Det er ikke lett å knekke koden for å finne meningen med livet, for som hun sier:
"Det eneste jeg vil er at noen skal tåle meg. Og det er kanskje det eneste man ikke kan be om." 
Det er korte kapitler i boka, noe som gjør boka lettlest. Det skal bli spennende å se om det kommer enda en bok om denne hovedpersonen.


Av Solfrid.


Jeg vet at man kan bli helt glad igjen : min historie



Eli Rygg er bl.a. kjent fra barne-tv, Portveien-serien. Der fikk hun et image som veldig snill, blid og glad. Få visste at hun slet med store traumer etter barndom og oppvekst på 1960-tallet. At Eli blir utsatt for seksuelt misbruk over flere år, skulle det ikke snakkes om. Dette til tross for at nærmeste familie skjønte og visste. I ungdomstida og tida framover, blir Eli innhentet av mareritt om natta. Utenpå er hun morsom, blid og effektiv, men i hodet hennes er alt kaos.


Som voksen reiser hun til en behandler i Danmark, der hun får god hjelp til å bearbeide alt det vonde gjennom meditasjon og samtaler omkring skam og skyldfølelse. Ikke minst får hun tid til å ta hensyn til seg selv og egne behov.

Eli bruker de neste årene på å jobbe i barnevernet, og blir en god venn og støttespiller for mange barn og familier. Ved å skrive om egne erfaringer i denne boka, gir hun håp til andre som strever med lignende erfaringer.
Boka har store typer, og er veldig lettlest. Det er en tankevekkende bok om hvordan de voksne omsorgspersonene svikter, men at det likevel er mulig å tilgi.


Av Solfrid.