Miss av Synne Sun Løes (2017)

Ea har velutdannede, sporty og sunne foreldre. Hun bor på Oslos beste vestkant, og kjenner på et visst forventningspress på de fleste måter. Bestevenninna Fanny har høye krav til seg selv. Hun har flere 6'ere på skolen, ser ut som en modell og danser ballett på høyt nivå. Ea har til foreldrenes, særlig moras store fortvilelse, valgt å droppe ut fra skolen. Hun er fraværende på sosiale medier, kler seg som hun vil, og baker heller ei kake enn å spise den sunne maten i kjøleskapet. Ea gjør et stille opprør, går mot strømmen og er tilsynelatende fornøyd med det. Hun har startet sin egen nettbutikk, og tjener egne penger.

Fanny er stort sett den eneste vennen Ea har kontakt med, men etter hvert har Fanny det så travelt med å være "miss Perfect" at hun ikke har tid til Ea lenger. Men når verden går henne imot, er Ea likevel god å ha, for som hun sier: "Med deg kan jeg være meg selv".

Ea er selvironisk, og tar ikke seg selv så høytidelig. Men det er også noe sårt og trist over boka, fordi hun er så klar over at hun ikke er bra nok i forhold til det som forventes.

Temaene i boka er aktuelle nok for ungdom (og andre), nemlig kroppspress, karakterjag og det å kunne vise en god fasade utad. Den kan få en til å reflektere over viktige verdier i livet som vennskap og ærlighet.


Av Solfrid.

Mine brødre av Adel Khan Farooq (2016)

De tre kameratene på østkanten i Oslo kaller seg "Prinsene av Mortensrud" og er uovervinnelige i egne øyne. Alle tre er norske, men to av dem har pakistanske foreldre. Selv om de to er muslimer, praktiseres ikke religionen slik foreldrene ønsker.  De fester, drikker og dater som andre norske ungdommer. Men den kulturelle forskjellen er likevel stor, særlig i forhold til plikter og ansvar ovenfor resten av familien.

Etter å ha vært avstandsforelsket en stund, får hovedpersonen etter hvert god kontakt med Faiza, ei somalisk jente i klassen. Hun er troende, og forsøker få ham interessert i Koranen. Han har mange spørsmål, og etter en turbulent periode på familiefronten, lar han religionene få en sjanse og finner fred i bønnene. Han slutter å drikke, selge dop, og finner ingen interesse i å være med kameratene ut om kveldene. I stedet tar kjæresten og besøk i moskeen all hans tid. her møter han også Abdullah som viser seg å bli både venn og veileder.

Her er mange slanguttrykk som poteter for å beskrive nordmenn, bævusj (politi), flusa (penger), gerro (røyk). Seg imellom kaller de hverandre for pakkiser.


Etter å ha lest boka er det nærliggende (hvertfall for meg) å tenke på boka To søstre av Åsne Seierstad. Dette fordi fundamentalisme står så sterkt i boka. Andre som har mer fagkunnskap vil muligens være uenig.


Av Solfrid.

Jag är Supermann av Lars Mæhle (2017)

Boka inneholder fem noveller der handlingen er lagt til ei lita bygd på Nord-Vestlandet. Vi blir kjent med forskjellige personer i alle novellene, men en av gjennomgangsfigurene er Bengle, den litt ensomme råneren i brun Audi, samt at vi hører om rømlingen fra Oslo som visstnok skal befinne seg i området. Alle kjenner alle, og når det kommer ei ukjent jente til bygda, blir det stor sensasjon blant gutta. Ei erfaren jente på minst 20 år, og attpåtil svensk.

Her er ei historie som handler om Karl, som holder tale i lillebrorens begravelse, og som viser seg å bære på en hemmelighet. Ei annen om mobberen Eskil som til alles overraskelse gjør en stor heltedåd. Videre historia om Anders som blir besøksvenn til verdens mest grinete gamle gubbe bare for å imponere kjæresten. 

Dette er ei samling noveller med gjenkjennelige karakterer for alle som har vokst opp i ei lita bygd. Det finnes ofte en Bengle, en forsiktig Bjørn (som drømmer om å være Supermann) og en som er lik plagånden Eskil i de fleste miljøer.

Av Solfrid.